Uttale: Velg Lillehammer som akuttsykehus

Politiske uttale vedtatt på Gudbrandsdalstinget 27. oktober 2020.

Gudbrandsdalstinget mener at Lillehammer sykehus må velges som akuttsykehus med fødeavdeling. Med noen av landets ledende fagmiljøer og sine 1500 årsverk, er Lillehammer det mest komplette sykehuset mellom Oslo og Trondheim. Innbyggerne i vår region har allerede den lengste reiseavstanden til sykehuset. Lillehammer og Gudbrandsdalen er i tillegg den delen av landet med den hurtigst voksende andel av fritidsinnbyggere.

En løsning med akuttsykehus på Lillehammer vil oppfylle tidligere vedtak i foretaksmøte om at det skal være en balanse mellom østlige og vestlige deler av sykehusområdet.

Ny sykehusstruktur i Innlandet er kanskje den største omorganiseringen innen spesialisthelsetjenesten i Norge noen gang og berører seks sykehus. Det er betydelig risiko knyttet til slike prosesser, både når det gjelder tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og økonomi. Det har antagelig aldri tidligere vært lagt ned sykehus i Norge på størrelse med Lillehammer sykehus. Vi mener den totale risikoen i prosessen blir mindre hvis Lillehammer velges som akuttsykehus. Det vil sikre god kapasitet og kvalitet både fram til, og etter at ny struktur står ferdig.

 

De viktigste argumentene som understøtter valget av Lillehammer som akuttsykehus.

Gudbrandsdalen har lengst reiseveg til sykehus. Reisetidsanalysene, fremlagt for kommunene i Innlandet 15.10.20 fra Helse Sør-Øst, gir ikke et riktig bilde av avstandene i Gudbrandsdalen. Fordi analysen baserer seg på et gjennomsnitt, ser det tilsynelatende ut til at det er liten forskjell mellom alternativene for lokalisering. Uansett hvilken analysemetode som legges til grunn er det innbyggerne i Gudbrandsdalen som har lengst reiseveg til sykehus i hele Helse Sør-Øst. I nasjonal sammenheng er det bare deler av Troms og Finnmark som har lenger avstand til sitt akuttsykehus målt i antall kilometer. Det vil være helt uakseptabelt å øke avstanden ytterligere. Vi støtter en samling av fagfunksjoner for å sikre kompetanse, og innbyggerne må uansett forholde seg til Mjøssykehuset og OUS for spesialiserte sykehustjenester, men våre innbyggere må ikke få enda lenger avstand til akuttsykehus med fødeavdeling enn i dag. Lillehammer sykehus dekker store områder mot nord og vest, hvor neste aktuelle sykehus er Nordfjordeid i Vestland, Molde i Møre og Romsdal og St. Olavs hospital i Trøndelag. Avstanden til nærmeste akuttsykehus er viktig også i beredskapssammenheng.

 

Hele Nord-Gudbrandsdalen skal fortsatt ha akuttsykehus på Lillehammer

Det har vært drøfta å overføre Lesja og Dovre til Tynset sykehus. En slik løsning anses som helt uaktuell. Vegforbindelsen via Hjerkinn og Folldal har delvis dårlig standard og er værutsatt. I tillegg har kommunene i Nord-Gudbrandsdalen felles legevakt på Otta. Det vil ikke være en god løsning å ha legevakt på Otta og sykehus på Tynset. En slik løsning vil gå utover legevaktsamarbeidet og gi et dårligere tilbud til innbyggerne.

 

Desentraliserte spesialisthelsetjenester

En overordnet målsetting med ny sykehusstruktur er å sentralisere det vi må og desentralisere det vi kan. Det må legges til rette for ytterligere desentralisering av oppgaver slik at flere tjenester utføres lokalt. De lokalmedisinske sentra (LMS) må styrkes! Gode prehospitale tjenester og en styrka ambulanseberedskap er avgjørende i et stort fylke som er spredt bebodd.

 

Unngå unødig sentralisering 

Ny sykehusstruktur innebærer en sentralisering av sykehustjenester og tilhørende arbeidsplasser i Innlandet. Lillehammer har Innlandets største sykehus. Å legge ned hele sykehuset vil innebære ytterligere sentralisering. Lillehammer er en viktig motor for bosetting og utvikling i nordlige deler av Innlandet og Gudbrandsdalen. Sykehuset som arbeidsplass er en sentral del av dette. På grunn av avstanden til hovedstadsregionen er Lillehammer avhengig av lokale arbeidsplasser for å opprettholde bosettingen. Lenger sør i Innlandet er det mulig med dagpendling til Oslo. Hvis sykehuset legges ned, frykter vi for framtida til Lillehammer og at utviklingen i hele regionen blir skadelidende.

 

God tilgjengelighet

Hovedaksen gjennom Innlandet følger E6 og Dovrebanen. Her skal både veg og bane rustes opp for flere titalls milliarder kroner. Disse investeringene bør nyttiggjøres. For å sikre god tilgjengelighet er det naturlig at Mjøssykehuset lokaliseres langs denne transportkorridoren. Av samme grunn bør også akuttsykehuset plasseres langs denne aksen. Lillehammer sykehus ligger godt plassert nær togstasjonen som har rundt 30 daglige togavganger. Samtidig vil tilgjengeligheten være bedre for større deler av Innlandet i retning nord, vest og øst sammenliknet med en lokasjon på en av flankene i Innlandet.

 

Attraktivitet

Lillehammer har et godt omdømme og er et attraktivt sted å bo. Når det gjelder lokaliserings statlige arbeidsplasser, har vi i slike prosesser møtt argumenter om at lokalisering nær Oslo er viktig for attraktivitet og rekruttering. Vi ønsker derfor å være tydelige på at Lillehammer er en attraktiv by med god rekruttering selv med relativt stor avstand til hovedstaden. Byens høye boligpriser er en indikator på attraktivitet. Også størst vekst i folketallet av kommunene i Innlandet i 2019 viser dette.

 

Det er flest fritidsinnbyggere i opptaksområde til Lillehammer sykehus 

Opptaksområdet til Lillehammer sykehus er det området med størst vekst i antallet fritidsboliger. Det bør tas hensyn til i dimensjonering og plassering i fremtidig struktur. Bruk av fritidsbolig eller bolig nummer to har endret seg dramatisk de senere årene. Fra 2015- 2020 har antallet fritidsboliger økt med ti prosent i opptaksområdet til Lillehammer sykehus. Øyer alene har hatt en økning på 30 prosent. Totalt antall fritidsboliger i dette opptaksområdet er 30 372. Det gir et reelt befolkningsgrunnlag for opptaksområdet på 117 763 ifølge Østlandsforskning. 50,8 prosent av fritidsinnbyggerne er over 60 år. I likhet med befolkningen ellers, blir også fritidsboligeierne eldre. En undersøkelse gjort i Midt-Gudbrandsdalen i 2019, viser at fritidsinnbyggere er i vår region mellom 80 og 100 døgn i året, og dette tallet øker fra år til år.

 

Innlandets største sykehus

For at SI skal lykkes fram mot 2040, er det avgjørende greie å rekruttere, utdanne og beholde høykompetent nøkkelpersonell. Her spiller Lillehammer sykehus en avgjørende rolle. Sykehuset er et populært sykehus for turnuskandidater og de har i en årrekke bygget opp avdelingen med god faglig kompetanse. Sykehuset har gode og robuste fagmiljøer som det vil være forbundet høy risiko å forringe ved å legge sykehuset ned. Vi må tilby gode helsetjenester i mellomfasen før det nye Mjøssykehuset er på plass. Lillehammer har også en stor og god bygningsmasse som vil kunne redusere behovet for investeringer. I direkte tilknytning til sykehuset finnes dessuten lett tilgjengelige tilleggsarealer.

Uttale: Utsett avviklingen av Granheim

Ordførerne i Gudbrandsdalen
Ordførerne i Gudbrandsdalen stiller seg bak Granheim Lungesykehus.

Til styret i Sykehuset Innlandet HF
Uttale fra Gudbrandsdalstinget

Gudbrandsdalstinget er bekymret for det framtidige rehabiliteringstilbudet til kronisk lungesyke pasienter i Innlandet.

Sykehuset Innlandet har tidligere vedtatt å legge ned Granheim lungesykehus i Gausdal og flytte virksomheten inn i sykehuset på Lillehammer. Gudbrandsdalstinget er kjent med at det fortsatt jobbes med å frigjøre nødvendige arealer. Vi kan ikke se at alternativene for plassering som nå vurderes er hensiktsmessige, verken for utviklingen av spesialisert lungerehabilitering eller for andre fagområder ved sykehuset som kan bli berørt.

En flytting av virksomheten på Granheim medfører en betydelig reduksjon av døgnplasser til pasienter med behov for lungerehabilitering. Når spesialisthelsetjenesten bygger ned sine rehabiliteringstilbud, vil mer av ansvaret falle på kommunene. I dag mangler kommunene både kapasitet og kompetanse til å ta hånd om disse pasientene på en god nok måte.

Flere helseaktører har den siste tiden pekt på at rehabiliteringstilbudet for koronapasienter i Norge er for dårlig. Langtidsvirkningene av koronautbruddet er ennå ikke kjent, men erfaringene til nå viser at de pasientene som blir dårligst får et stort behov for spesialisert rehabilitering og oppfølging i etterkant. Alternativet til et tilbud på Granheim vil trolig bli økt kjøp av tjenester ved private rehabiliteringsinstitusjoner.

I lys av covid-19 pandemien og utfordringen med å finne egnede arealer ved sykehuset på Lillehammer, mener Gudbrandsdalstinget at en samlokalisering av lungerehablitering med den somatiske virksomheten i sykehuset bør utsettes til det nye Mjøssykehuset står ferdig.


Med vennlig hilsen

Rune Støstad (ordfører Nord-Fron)
Astrid Skomakerstuen Ruste (ordfører Dovre)
Anette Musdalslien (ordfører Gausdal)
Mariann Skotte (ordfører Lesja)
Ingunn Trosholmen (ordfører Lillehammer)
Bjarne Eiolf Holø (ordfører Lom)
Arne Fossmo (ordfører Ringebu)
Eldri Siem (ordfører Sel)
Edel Kveen (ordfører Skjåk)
Ole Tvete Muriteigen (ordfører Sør-Fron)
Harald Sve Bjørndal (ordfører Vågå)
Jon Halvor Midtmageli (ordfører Øyer)

Ny sykehusstruktur i Innlandet

Erklæring fra 12 ordførere i Lillehammer og Gudbrandsdalen.

Vi viser til vedtatt målbilde i foretaksmøtet i Helse-Sør Øst 8. mars 2019. I det videre arbeidet mener vi at følgende må ligge til grunn:

  1. Lillehammer sykehus må velges som stort akuttsykehus med fødeavdeling. Med noen av landets ledende fagmiljøer er Lillehammer det mest komplette sykehuset mellom Oslo og Trondheim. Innbyggerne i vår region har allerede den lengste reiseavstanden til sykehuset. Lillehammer og Gudbransdalen er den delen av landet med den hurtigst voksende andel av fritidsinnbyggere.
  2. Det er helt uaktuelt at innbyggere i Nord-Gudbrandsdal skal ha Tynset som akuttsykehus. En slik løsning vil svekke pasienttryggheten og skape stor uro blant våre innbyggere.
  3. Det må legges til rette for ytterligere desentralisering av oppgaver slik at flere tjenester utføres lokalt. De lokalmedisinske sentra må styrkes.
  4. Gode prehospitale tjenester er avgjørende i et stort fylke som er veldig spredt bebodd. Det må på plass en ny luftambulansebase i Mjøsområdet i tillegg til basen på Dombås.
  5. Vi forventer rask framdrift og investeringsmidler, og at det er Sykehuset Innlandet sin tur etter at sykehuset i Drammen står klart. Pasientene i Innlandet må sikres et godt sykehustilbud også i årene fram til ny struktur er realisert. Tilbudet ved sykehuset på Lillehammer ikke må svekkes før Mjøssykehuset er på plass.

Vinstra, 17. juni 2020

Edel Kveen, ordfører i Skjåk
Eldri Siem, ordfører i Sel
Bjarne Eiolf Holø, ordfører i Lom
Mariann Skotte, ordfører i Lesja
Astrid S. Ruste, ordfører i Dovre
Harald Sve Bjørndal, ordfører i Vågå
Rune Støstad, ordfører i Nord-Fron
Ole Tvete Muriteigen, ordfører i Sør-Fron
Arne Fossmo, ordfører i Ringebu
Jon Halvor Midtmageli, ordfører i Øyer
Anette Musdalslien, ordfører i Gausdal
Ingunn Trosholmen, ordfører i Lillehammer

Uttale fra arbeidsutvalget: Flom i Gudbrandsdal

Fåvang sentrum ble hardt rammet av flommen i 2011. Foto: Stenumgard (CC BY-SA 3.0).

I de senere år har Gudbrandsdalen vært utsatt for en rekke store og ødeleggende flommer. De to største etter flommen i 1995 kom bare med to års mellomrom i 2011 og 2013. I tillegg har dalen de siste fem årene opplevd ødeleggende flommer i mindre sidevassdrag med påfølgende jordskredfare. Årsaken til flere flommer fra mindre sidevassdrag skyldes en økning av kraftig og mer intensivt lokal nedbør, en endring i klima som vi må forvente fortsetter og øker i årene som kommer. Klimaendringene er tydelige i Gudbrandsdalen, noe vi må ta innover oss og ta konsekvensene av.

Les hele uttalen her (pdf).

Uttale fra Gudbrandsdalstinget: Kommunene må kompenseres, og det må skje raskt

Kommuneøkonomien er i stor grad påvirket av den pågående koronapandemien. Kommunene har bidratt sterkt i arbeidet med å få smitten under kontroll, og de direkte merkostnadene til dette er betydelige. I tillegg har kommunene lagt ned en stor innsats for å hjelpe innbyggere, organisasjoner og næringsliv gjennom den første tiden av krisen.

Les hele uttalen her (pdf):
Uttale fra Gudbrandsdalstinget – Kommunene må kompenseres

Ber regjeringen om økte tiltak ved flom i Gudbrandsdalen

Gudbrandsdalstinget ber regjeringen om å:
1. Øke innsatsen for å forsere arbeidet med flom- og skredforebyggende tiltak gjennom NVE med minst 200 millioner kroner årlig utover dagens nivå.
2. Sammen med kommunesektoren å utrede og etablere en finansierings- og forsikringsordning  basert på solidarprinsippet for sikring og gjenoppretting av kommunal infrastruktur ved naturskade.

Hele brevet til departementene, NVE og Stortingsrepresentantene ligger her (PDF)  

Nyheter og presentasjoner fra møtet 1.-2. november 2018

Uttalelser

Gudbrandsdalstinget ber regjeringen om tiltak mot flom.

Les brevet til om flom her 

Gudbrandsdalstinget sender en bekymringsmelding til Stortinget og regjeringen angående situasjonen i spesialisthelsetjenesten.

Les brevet om spesialisthelsetjenesten her 

Gudbrandsdalstinget ber fylkespolitikerne om særlig ta hensyn til en del ting når det arbeides med å bygge det nye fylket og har adressert et brev til Arbeidsutvalget og til Fellesnemda for Innlandet fylkeskommune.

Les brevet om Regionene og regionreformen her 

Ordførere, rådmenn, opposisjon og regionkontorene var samlet på lillehammer hotell 1.-2. november 2018.

Referat fra møtet

Referat Gudbrandsdalstinget november 2018

Presentasjoner

Presentasjonene er i  PDF-format.

Om klimaendringer og mat -utfordringer og muligheter, Åge Klepp, fagsjef næringspolitikk og innovasjon Norsk Landbrukssamvirke

Konsensus- hva, hvorfor og hvordan, ved påtroppende fylkesmann i Innlandet, Knut Storberget 

Knut Storberget omtaler Gudbrandsdalen som ‘juvelen i Innlandet’. -Innlandet må jobbe med å nå fram politisk sentralt.

 

Lokal utvikling, urbanisering og landsbygdsutvikling- og om betydningen av å være både realist, pragmatiker og visjonær, ved Josefina Syssner Linköpings Universitet 

Josifina Syssner fra Linköping Universitet viser at fraflytting er en europeisk- og nordisk- trend. -Spørsmålet er hvordan man skal skape et bra samfunn i områder med befolkningsnedgang.

Yngre stemmer, om Young Sustainable Impact og Fokus 20130, ved Amund Grytting 

Yngre stemmer, om prosjektet Kom til oss, ved Ida Amble Ruge

Innlandet fylke- nye muligheter for Gudbrandsdalen? ved Even Aleksander Hagen

Elias Sperstads presentasjon om flommen 

Dag Erik Pryhns presentasjon om nye E6

 

Ung Døl, Amund Grytting, utfordrer politikerne og ber dem til å tenke på hvordan de når ut til dem mellom 20 og 30 år.