Uttale: Koronarelaterte utgifter og tapte inntekter må kompenseres!

Politisk uttale vedtatt på Gudbrandsdalstinget 27.10.2020

Regjeringen ved gjentatte anledninger understreket at kommunene skal få dekket sine reelle utgifter i forbindelse med koronautbruddet.

 

Kommuneøkonomi

Det er et stort sprik mellom våre faktiske utgifter/inntektstap og det som hittil er kompensert av ekstrautgifter i forbindelse med koronapandemien.  Våre beregninger viser at kommunene har fått kompensert litt over halvparten av de kostnadene som har påløpt til nå. Mange kommuner opplever i tillegg en alvorlig skattesvikt.

Virkningen av lavere anslåtte lønns- og prisvekst i 2020, som først var anslått til 9,1 mrd. kroner, viser seg ikke å stemme. Virkningen har gradvis blitt nedjustert, men fortsatt stemmer ikke anslagene med den virkeligheten vi i kommunene opplever.

Vi ser også at utgiftene til lokale utbrudd og utgifter til testing blir store. Slike utbrudd er uforutsigbare og får store konsekvenser for små lokalsamfunn.

 

Gudbrandsdalstinget forventer at staten dekket de reelle utgiftene pandemien har påført kommunene, men også tapte skatteinntekter og tap som følge av utsatte rasjonaliseringstiltak.

 

Rammen på 500 millioner som er avsatt til kommuner med særlig store utgifter i forbindelse med oppfølging av TISK-strategien er ikke nok. Kriteriene for tildeling må bli klarere og kommunene må sikres forutsigbarhet for å få dekket sine faktiske utgifter til oppfølging. Vi mener det bør opprettes en sentral pott der all testing blir dekket av staten.

 

Langsiktighet

Mange kommuner i Gudbrandsdalen er reiselivskommuner og har særlige utfordringer i pandemien som høy arbeidsledighet, økt press velferdstilbud og en markant svikt i skatteinngangen.

Kommunene og næringslivet vårt trenger særskilte tiltak for å sikre folk jobb. Omstillingspakkene så langt er ikke treffsikre nok. Særlig er det mange av små virksomheter som faller utenfor tilskuddsordningene.

For både kommunene og næringslivet er det viktig med langsiktighet i tiltakene. Det oppfattes som lite tilfredsstillende at de fleste tiltak bare er videreført fram til 31.12.2020.

Ett av de viktigste tiltakene for reiselivet er å opprettholde en lav reiselivsmoms. Det er viktig at satsen holdes lav ut hele vintersesongen, slik at dette medfører en forutsigbarhet i rammebetingelsene for driften i en svært utsatt næring.

 

 

Vårt næringsliv trenger langsiktighet og forutsigbarhet for hvilke ordninger som vil gjelde i kommende vintersesong.

 

Gudbrandsdaltinget mener derfor at den forhøyede satsen for dagpenger må forlenges fram til 01.05.2021. Den midlertidige opphevingen av ventetid på tre dager før dagpengeutbetaling forlenges fram til 01.05.2021.

 

Det samme gjelder den midlertidige nedsettelsen av kravet til minsteinntekt og redusert krav til tapt arbeidstid for rett til dagpenger, samt terskelen på 60 prosent for bortfall av dagpenger ved samtidig arbeid.

 

Særreglene om utdanning med dagpenger må videreføres som foreslått fram til 1.juli

 

Gudbrandsdaltinget mener at lav mva.-sats må opprettholdes inntil pandemien er over.

Ordningen med redusert arbeidsgiver arbeidsgiveravgift må gjeninnføres så lenge det er nødvendig.

 

 

Videreføring av ordningen med ekstraordinære næringsfond

Kommunale næringsfond spesielt beregnet på spesielt hardt rammede bedrifter er et godt virkemiddel. Gudbrandsdaltinget kan derimot ikke se at føringer som regjeringen og stortinget la i arbeidet med prop.127S ble fulgt opp av fylkeskommunen. Dette var midler som skulle komme de spesielt berørte kommuner og bedrifter til gode. Slik ble det ikke. Det er viktig at fondsmidlene kommer de mest berørte til gode. Midlene er nå stort sett brukt opp.

 

Gudbrandsdalstinget ber om at ordningen med ekstraordinære næringsfond til utsatte bedrifter og bransjer videreføres med nye påfyll. Gudbrandsdalstinget mener at fondsmidler skal tildeles ærlig utsatte kommuner.

 

Langsiktig utviklings- og omstillingsarbeid.

Regjeringen foreslår å øke rammen til investeringstilskudd i det distriktspolitiske området, og at tilskuddet skal gå til videreutvikling og oppgradering av overnattings- og serveringssteder.  Det er bra at midlene på den måten kanaliseres til bedriftene, men det må sikres at ikke enkelt bedrifter faller utenom ordningen av konkurransemessig hensyn.

I Gudbrandsdalen er næringsliv godt integrert mot reiselivet. Gudbrandsdaltinget savner derfor en ordning som tilgodeser et langsiktig omstillingsarbeid som er bransjeuavhengig.  Kommunen bør sitte i førersetet for et slikt arbeid med nært samarbeid med næringslivet. Målet med et slikt arbeid er å skape lønnsomme helårsarbeidsplasser og et mer økonomisk robust næringsliv.

 

Gudbrandsdalstinget mener derfor at det settes av midler til et bransjeuavhengig omstillingsprogram med kommunene i førersetet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.