Politisk uttale vedtatt på Gudbrandsdalstinget 27.10.2020

De nye prioriteringene fra Statens Vegvesen og Nye Veier nedprioriterer nok en gang Gudbrandsdalen – som er en av landets viktigste transportkorridorer. Gudbrandsdalstinget mener planlegging og utbedring av E6 fra Otta til Trøndelag må inn i planverket, og at RV 15 (Otta-Måløy) og E136 må utbedres og prioriteres.

Til våren legger Samferdselsdepartementet fram en ny Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2022–2033. I denne sammenhengen ble Statens Vegvesen og Nye Veger bedt om å gjøre en ny kostnadsberegning av prosjekter som skal ha prioritet i perioden. Med de nye innspillene fra Statens Vegvesen og Nye Veier blir veibyggingen skjøvet enda lengre fram i tid, til tross for at trafikkgrunnlaget (ÅDT) tilsier at både E6 og flere veistrekninger i regionen bør prioriteres.

I 1973 kom første vedtak om ny motorvei på strekningen Ringebu-Otta, og Stortinget vedtok i 2013 full utbygging. E6 er eneste riksvei mellom Nord- og Sør-Norge, og den nye firefeltsveien som ble påbegynt ender nå opp på et jorde på Sjoa.

E136 er den viktigste veien for varetransport inn og ut av Møre og Romsdal, og er den øst–vestforbindelsen i Sør-Norge med størst trafikk. Rv 15 Otta – Måløy betjener viktig næringsliv innen marine og maritime næringer, næringsmiddel- og møbelindustri og turisme.

Gudbrandsdalstinget mener at:

– E6 Otta-Ringebu må fullføres
– Utbygging og utbedring av E6 nord for Lillehammer til Trøndelag må planlegges og gjennomføres.

– R15 Otta – Måløy må utbedres med strekningsvise tiltak og ny tunnelløsning med tunnelarm til Geiranger på Strynefjellet.

– E 136 Dombås – Ålesund må utbedres.

Politisk uttale vedtatt på Gudbrandsdalstinget 27.10.2020

Regjeringen ved gjentatte anledninger understreket at kommunene skal få dekket sine reelle utgifter i forbindelse med koronautbruddet.

 

Kommuneøkonomi

Det er et stort sprik mellom våre faktiske utgifter/inntektstap og det som hittil er kompensert av ekstrautgifter i forbindelse med koronapandemien.  Våre beregninger viser at kommunene har fått kompensert litt over halvparten av de kostnadene som har påløpt til nå. Mange kommuner opplever i tillegg en alvorlig skattesvikt.

Virkningen av lavere anslåtte lønns- og prisvekst i 2020, som først var anslått til 9,1 mrd. kroner, viser seg ikke å stemme. Virkningen har gradvis blitt nedjustert, men fortsatt stemmer ikke anslagene med den virkeligheten vi i kommunene opplever.

Vi ser også at utgiftene til lokale utbrudd og utgifter til testing blir store. Slike utbrudd er uforutsigbare og får store konsekvenser for små lokalsamfunn.

 

Gudbrandsdalstinget forventer at staten dekket de reelle utgiftene pandemien har påført kommunene, men også tapte skatteinntekter og tap som følge av utsatte rasjonaliseringstiltak.

 

Rammen på 500 millioner som er avsatt til kommuner med særlig store utgifter i forbindelse med oppfølging av TISK-strategien er ikke nok. Kriteriene for tildeling må bli klarere og kommunene må sikres forutsigbarhet for å få dekket sine faktiske utgifter til oppfølging. Vi mener det bør opprettes en sentral pott der all testing blir dekket av staten.

 

Langsiktighet

Mange kommuner i Gudbrandsdalen er reiselivskommuner og har særlige utfordringer i pandemien som høy arbeidsledighet, økt press velferdstilbud og en markant svikt i skatteinngangen.

Kommunene og næringslivet vårt trenger særskilte tiltak for å sikre folk jobb. Omstillingspakkene så langt er ikke treffsikre nok. Særlig er det mange av små virksomheter som faller utenfor tilskuddsordningene.

For både kommunene og næringslivet er det viktig med langsiktighet i tiltakene. Det oppfattes som lite tilfredsstillende at de fleste tiltak bare er videreført fram til 31.12.2020.

Ett av de viktigste tiltakene for reiselivet er å opprettholde en lav reiselivsmoms. Det er viktig at satsen holdes lav ut hele vintersesongen, slik at dette medfører en forutsigbarhet i rammebetingelsene for driften i en svært utsatt næring.

 

 

Vårt næringsliv trenger langsiktighet og forutsigbarhet for hvilke ordninger som vil gjelde i kommende vintersesong.

 

Gudbrandsdaltinget mener derfor at den forhøyede satsen for dagpenger må forlenges fram til 01.05.2021. Den midlertidige opphevingen av ventetid på tre dager før dagpengeutbetaling forlenges fram til 01.05.2021.

 

Det samme gjelder den midlertidige nedsettelsen av kravet til minsteinntekt og redusert krav til tapt arbeidstid for rett til dagpenger, samt terskelen på 60 prosent for bortfall av dagpenger ved samtidig arbeid.

 

Særreglene om utdanning med dagpenger må videreføres som foreslått fram til 1.juli

 

Gudbrandsdaltinget mener at lav mva.-sats må opprettholdes inntil pandemien er over.

Ordningen med redusert arbeidsgiver arbeidsgiveravgift må gjeninnføres så lenge det er nødvendig.

 

 

Videreføring av ordningen med ekstraordinære næringsfond

Kommunale næringsfond spesielt beregnet på spesielt hardt rammede bedrifter er et godt virkemiddel. Gudbrandsdaltinget kan derimot ikke se at føringer som regjeringen og stortinget la i arbeidet med prop.127S ble fulgt opp av fylkeskommunen. Dette var midler som skulle komme de spesielt berørte kommuner og bedrifter til gode. Slik ble det ikke. Det er viktig at fondsmidlene kommer de mest berørte til gode. Midlene er nå stort sett brukt opp.

 

Gudbrandsdalstinget ber om at ordningen med ekstraordinære næringsfond til utsatte bedrifter og bransjer videreføres med nye påfyll. Gudbrandsdalstinget mener at fondsmidler skal tildeles ærlig utsatte kommuner.

 

Langsiktig utviklings- og omstillingsarbeid.

Regjeringen foreslår å øke rammen til investeringstilskudd i det distriktspolitiske området, og at tilskuddet skal gå til videreutvikling og oppgradering av overnattings- og serveringssteder.  Det er bra at midlene på den måten kanaliseres til bedriftene, men det må sikres at ikke enkelt bedrifter faller utenom ordningen av konkurransemessig hensyn.

I Gudbrandsdalen er næringsliv godt integrert mot reiselivet. Gudbrandsdaltinget savner derfor en ordning som tilgodeser et langsiktig omstillingsarbeid som er bransjeuavhengig.  Kommunen bør sitte i førersetet for et slikt arbeid med nært samarbeid med næringslivet. Målet med et slikt arbeid er å skape lønnsomme helårsarbeidsplasser og et mer økonomisk robust næringsliv.

 

Gudbrandsdalstinget mener derfor at det settes av midler til et bransjeuavhengig omstillingsprogram med kommunene i førersetet.

Politiske uttale vedtatt på Gudbrandsdalstinget 27. oktober 2020.

Gudbrandsdalstinget mener at Lillehammer sykehus må velges som akuttsykehus med fødeavdeling. Med noen av landets ledende fagmiljøer og sine 1500 årsverk, er Lillehammer det mest komplette sykehuset mellom Oslo og Trondheim. Innbyggerne i vår region har allerede den lengste reiseavstanden til sykehuset. Lillehammer og Gudbrandsdalen er i tillegg den delen av landet med den hurtigst voksende andel av fritidsinnbyggere.

En løsning med akuttsykehus på Lillehammer vil oppfylle tidligere vedtak i foretaksmøte om at det skal være en balanse mellom østlige og vestlige deler av sykehusområdet.

Ny sykehusstruktur i Innlandet er kanskje den største omorganiseringen innen spesialisthelsetjenesten i Norge noen gang og berører seks sykehus. Det er betydelig risiko knyttet til slike prosesser, både når det gjelder tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og økonomi. Det har antagelig aldri tidligere vært lagt ned sykehus i Norge på størrelse med Lillehammer sykehus. Vi mener den totale risikoen i prosessen blir mindre hvis Lillehammer velges som akuttsykehus. Det vil sikre god kapasitet og kvalitet både fram til, og etter at ny struktur står ferdig.

 

De viktigste argumentene som understøtter valget av Lillehammer som akuttsykehus.

Gudbrandsdalen har lengst reiseveg til sykehus. Reisetidsanalysene, fremlagt for kommunene i Innlandet 15.10.20 fra Helse Sør-Øst, gir ikke et riktig bilde av avstandene i Gudbrandsdalen. Fordi analysen baserer seg på et gjennomsnitt, ser det tilsynelatende ut til at det er liten forskjell mellom alternativene for lokalisering. Uansett hvilken analysemetode som legges til grunn er det innbyggerne i Gudbrandsdalen som har lengst reiseveg til sykehus i hele Helse Sør-Øst. I nasjonal sammenheng er det bare deler av Troms og Finnmark som har lenger avstand til sitt akuttsykehus målt i antall kilometer. Det vil være helt uakseptabelt å øke avstanden ytterligere. Vi støtter en samling av fagfunksjoner for å sikre kompetanse, og innbyggerne må uansett forholde seg til Mjøssykehuset og OUS for spesialiserte sykehustjenester, men våre innbyggere må ikke få enda lenger avstand til akuttsykehus med fødeavdeling enn i dag. Lillehammer sykehus dekker store områder mot nord og vest, hvor neste aktuelle sykehus er Nordfjordeid i Vestland, Molde i Møre og Romsdal og St. Olavs hospital i Trøndelag. Avstanden til nærmeste akuttsykehus er viktig også i beredskapssammenheng.

 

Hele Nord-Gudbrandsdalen skal fortsatt ha akuttsykehus på Lillehammer

Det har vært drøfta å overføre Lesja og Dovre til Tynset sykehus. En slik løsning anses som helt uaktuell. Vegforbindelsen via Hjerkinn og Folldal har delvis dårlig standard og er værutsatt. I tillegg har kommunene i Nord-Gudbrandsdalen felles legevakt på Otta. Det vil ikke være en god løsning å ha legevakt på Otta og sykehus på Tynset. En slik løsning vil gå utover legevaktsamarbeidet og gi et dårligere tilbud til innbyggerne.

 

Desentraliserte spesialisthelsetjenester

En overordnet målsetting med ny sykehusstruktur er å sentralisere det vi må og desentralisere det vi kan. Det må legges til rette for ytterligere desentralisering av oppgaver slik at flere tjenester utføres lokalt. De lokalmedisinske sentra (LMS) må styrkes! Gode prehospitale tjenester og en styrka ambulanseberedskap er avgjørende i et stort fylke som er spredt bebodd.

 

Unngå unødig sentralisering 

Ny sykehusstruktur innebærer en sentralisering av sykehustjenester og tilhørende arbeidsplasser i Innlandet. Lillehammer har Innlandets største sykehus. Å legge ned hele sykehuset vil innebære ytterligere sentralisering. Lillehammer er en viktig motor for bosetting og utvikling i nordlige deler av Innlandet og Gudbrandsdalen. Sykehuset som arbeidsplass er en sentral del av dette. På grunn av avstanden til hovedstadsregionen er Lillehammer avhengig av lokale arbeidsplasser for å opprettholde bosettingen. Lenger sør i Innlandet er det mulig med dagpendling til Oslo. Hvis sykehuset legges ned, frykter vi for framtida til Lillehammer og at utviklingen i hele regionen blir skadelidende.

 

God tilgjengelighet

Hovedaksen gjennom Innlandet følger E6 og Dovrebanen. Her skal både veg og bane rustes opp for flere titalls milliarder kroner. Disse investeringene bør nyttiggjøres. For å sikre god tilgjengelighet er det naturlig at Mjøssykehuset lokaliseres langs denne transportkorridoren. Av samme grunn bør også akuttsykehuset plasseres langs denne aksen. Lillehammer sykehus ligger godt plassert nær togstasjonen som har rundt 30 daglige togavganger. Samtidig vil tilgjengeligheten være bedre for større deler av Innlandet i retning nord, vest og øst sammenliknet med en lokasjon på en av flankene i Innlandet.

 

Attraktivitet

Lillehammer har et godt omdømme og er et attraktivt sted å bo. Når det gjelder lokaliserings statlige arbeidsplasser, har vi i slike prosesser møtt argumenter om at lokalisering nær Oslo er viktig for attraktivitet og rekruttering. Vi ønsker derfor å være tydelige på at Lillehammer er en attraktiv by med god rekruttering selv med relativt stor avstand til hovedstaden. Byens høye boligpriser er en indikator på attraktivitet. Også størst vekst i folketallet av kommunene i Innlandet i 2019 viser dette.

 

Det er flest fritidsinnbyggere i opptaksområde til Lillehammer sykehus 

Opptaksområdet til Lillehammer sykehus er det området med størst vekst i antallet fritidsboliger. Det bør tas hensyn til i dimensjonering og plassering i fremtidig struktur. Bruk av fritidsbolig eller bolig nummer to har endret seg dramatisk de senere årene. Fra 2015- 2020 har antallet fritidsboliger økt med ti prosent i opptaksområdet til Lillehammer sykehus. Øyer alene har hatt en økning på 30 prosent. Totalt antall fritidsboliger i dette opptaksområdet er 30 372. Det gir et reelt befolkningsgrunnlag for opptaksområdet på 117 763 ifølge Østlandsforskning. 50,8 prosent av fritidsinnbyggerne er over 60 år. I likhet med befolkningen ellers, blir også fritidsboligeierne eldre. En undersøkelse gjort i Midt-Gudbrandsdalen i 2019, viser at fritidsinnbyggere er i vår region mellom 80 og 100 døgn i året, og dette tallet øker fra år til år.

 

Innlandets største sykehus

For at SI skal lykkes fram mot 2040, er det avgjørende greie å rekruttere, utdanne og beholde høykompetent nøkkelpersonell. Her spiller Lillehammer sykehus en avgjørende rolle. Sykehuset er et populært sykehus for turnuskandidater og de har i en årrekke bygget opp avdelingen med god faglig kompetanse. Sykehuset har gode og robuste fagmiljøer som det vil være forbundet høy risiko å forringe ved å legge sykehuset ned. Vi må tilby gode helsetjenester i mellomfasen før det nye Mjøssykehuset er på plass. Lillehammer har også en stor og god bygningsmasse som vil kunne redusere behovet for investeringer. I direkte tilknytning til sykehuset finnes dessuten lett tilgjengelige tilleggsarealer.

Til styret i Sykehuset Innlandet HF
Uttale fra Gudbrandsdalstinget

Gudbrandsdalstinget er bekymret for det framtidige rehabiliteringstilbudet til kronisk lungesyke pasienter i Innlandet.

Sykehuset Innlandet har tidligere vedtatt å legge ned Granheim lungesykehus i Gausdal og flytte virksomheten inn i sykehuset på Lillehammer. Gudbrandsdalstinget er kjent med at det fortsatt jobbes med å frigjøre nødvendige arealer. Vi kan ikke se at alternativene for plassering som nå vurderes er hensiktsmessige, verken for utviklingen av spesialisert lungerehabilitering eller for andre fagområder ved sykehuset som kan bli berørt.

En flytting av virksomheten på Granheim medfører en betydelig reduksjon av døgnplasser til pasienter med behov for lungerehabilitering. Når spesialisthelsetjenesten bygger ned sine rehabiliteringstilbud, vil mer av ansvaret falle på kommunene. I dag mangler kommunene både kapasitet og kompetanse til å ta hånd om disse pasientene på en god nok måte.

Flere helseaktører har den siste tiden pekt på at rehabiliteringstilbudet for koronapasienter i Norge er for dårlig. Langtidsvirkningene av koronautbruddet er ennå ikke kjent, men erfaringene til nå viser at de pasientene som blir dårligst får et stort behov for spesialisert rehabilitering og oppfølging i etterkant. Alternativet til et tilbud på Granheim vil trolig bli økt kjøp av tjenester ved private rehabiliteringsinstitusjoner.

I lys av covid-19 pandemien og utfordringen med å finne egnede arealer ved sykehuset på Lillehammer, mener Gudbrandsdalstinget at en samlokalisering av lungerehablitering med den somatiske virksomheten i sykehuset bør utsettes til det nye Mjøssykehuset står ferdig.

Med vennlig hilsen
Rune Støstad (ordfører Nord-Fron)
Astrid Skomakerstuen Ruste (ordfører Dovre)
Anette Musdalslien (ordfører Gausdal)
Mariann Skotte (ordfører Lesja)
Ingunn Trosholmen (ordfører Lillehammer)
Bjarne Eiolf Holø (ordfører Lom)
Arne Fossmo (ordfører Ringebu)
Eldri Siem (ordfører Sel)
Edel Kveen (ordfører Skjåk)
Ole Tvete Muriteigen (ordfører Sør-Fron)
Harald Sve Bjørndal (ordfører Vågå)
Jon Halvor Midtmageli (ordfører Øyer)

Neste Gudbrandsdalsting er på Rudi Gard 11. april 2019. Politikere fra Gudbrandsdalen og Lillehammer samles for å diskutere viktig politiske saker for regionen. Blant temaene er samferdsel, verdiskapning i fjellet og Gudbrandsdalen som merkevare. Her kan du se dagens agenda: Gudbrandsdalsting 11.04.19 Innkalling og Agenda . Saksdokumenter finner du under Dokumenter og rapporter.