Uttale: Utsett avviklingen av Granheim

Ordførerne i Gudbrandsdalen
Ordførerne i Gudbrandsdalen stiller seg bak Granheim Lungesykehus.

Til styret i Sykehuset Innlandet HF
Uttale fra Gudbrandsdalstinget

Gudbrandsdalstinget er bekymret for det framtidige rehabiliteringstilbudet til kronisk lungesyke pasienter i Innlandet.

Sykehuset Innlandet har tidligere vedtatt å legge ned Granheim lungesykehus i Gausdal og flytte virksomheten inn i sykehuset på Lillehammer. Gudbrandsdalstinget er kjent med at det fortsatt jobbes med å frigjøre nødvendige arealer. Vi kan ikke se at alternativene for plassering som nå vurderes er hensiktsmessige, verken for utviklingen av spesialisert lungerehabilitering eller for andre fagområder ved sykehuset som kan bli berørt.

En flytting av virksomheten på Granheim medfører en betydelig reduksjon av døgnplasser til pasienter med behov for lungerehabilitering. Når spesialisthelsetjenesten bygger ned sine rehabiliteringstilbud, vil mer av ansvaret falle på kommunene. I dag mangler kommunene både kapasitet og kompetanse til å ta hånd om disse pasientene på en god nok måte.

Flere helseaktører har den siste tiden pekt på at rehabiliteringstilbudet for koronapasienter i Norge er for dårlig. Langtidsvirkningene av koronautbruddet er ennå ikke kjent, men erfaringene til nå viser at de pasientene som blir dårligst får et stort behov for spesialisert rehabilitering og oppfølging i etterkant. Alternativet til et tilbud på Granheim vil trolig bli økt kjøp av tjenester ved private rehabiliteringsinstitusjoner.

I lys av covid-19 pandemien og utfordringen med å finne egnede arealer ved sykehuset på Lillehammer, mener Gudbrandsdalstinget at en samlokalisering av lungerehablitering med den somatiske virksomheten i sykehuset bør utsettes til det nye Mjøssykehuset står ferdig.


Med vennlig hilsen

Rune Støstad (ordfører Nord-Fron)
Astrid Skomakerstuen Ruste (ordfører Dovre)
Anette Musdalslien (ordfører Gausdal)
Mariann Skotte (ordfører Lesja)
Ingunn Trosholmen (ordfører Lillehammer)
Bjarne Eiolf Holø (ordfører Lom)
Arne Fossmo (ordfører Ringebu)
Eldri Siem (ordfører Sel)
Edel Kveen (ordfører Skjåk)
Ole Tvete Muriteigen (ordfører Sør-Fron)
Harald Sve Bjørndal (ordfører Vågå)
Jon Halvor Midtmageli (ordfører Øyer)

Ny sykehusstruktur i Innlandet

Erklæring fra 12 ordførere i Lillehammer og Gudbrandsdalen.

Vi viser til vedtatt målbilde i foretaksmøtet i Helse-Sør Øst 8. mars 2019. I det videre arbeidet mener vi at følgende må ligge til grunn:

  1. Lillehammer sykehus må velges som stort akuttsykehus med fødeavdeling. Med noen av landets ledende fagmiljøer er Lillehammer det mest komplette sykehuset mellom Oslo og Trondheim. Innbyggerne i vår region har allerede den lengste reiseavstanden til sykehuset. Lillehammer og Gudbransdalen er den delen av landet med den hurtigst voksende andel av fritidsinnbyggere.
  2. Det er helt uaktuelt at innbyggere i Nord-Gudbrandsdal skal ha Tynset som akuttsykehus. En slik løsning vil svekke pasienttryggheten og skape stor uro blant våre innbyggere.
  3. Det må legges til rette for ytterligere desentralisering av oppgaver slik at flere tjenester utføres lokalt. De lokalmedisinske sentra må styrkes.
  4. Gode prehospitale tjenester er avgjørende i et stort fylke som er veldig spredt bebodd. Det må på plass en ny luftambulansebase i Mjøsområdet i tillegg til basen på Dombås.
  5. Vi forventer rask framdrift og investeringsmidler, og at det er Sykehuset Innlandet sin tur etter at sykehuset i Drammen står klart. Pasientene i Innlandet må sikres et godt sykehustilbud også i årene fram til ny struktur er realisert. Tilbudet ved sykehuset på Lillehammer ikke må svekkes før Mjøssykehuset er på plass.

Vinstra, 17. juni 2020

Edel Kveen, ordfører i Skjåk
Eldri Siem, ordfører i Sel
Bjarne Eiolf Holø, ordfører i Lom
Mariann Skotte, ordfører i Lesja
Astrid S. Ruste, ordfører i Dovre
Harald Sve Bjørndal, ordfører i Vågå
Rune Støstad, ordfører i Nord-Fron
Ole Tvete Muriteigen, ordfører i Sør-Fron
Arne Fossmo, ordfører i Ringebu
Jon Halvor Midtmageli, ordfører i Øyer
Anette Musdalslien, ordfører i Gausdal
Ingunn Trosholmen, ordfører i Lillehammer

Uttale fra arbeidsutvalget: Flom i Gudbrandsdal

Fåvang sentrum ble hardt rammet av flommen i 2011. Foto: Stenumgard (CC BY-SA 3.0).

I de senere år har Gudbrandsdalen vært utsatt for en rekke store og ødeleggende flommer. De to største etter flommen i 1995 kom bare med to års mellomrom i 2011 og 2013. I tillegg har dalen de siste fem årene opplevd ødeleggende flommer i mindre sidevassdrag med påfølgende jordskredfare. Årsaken til flere flommer fra mindre sidevassdrag skyldes en økning av kraftig og mer intensivt lokal nedbør, en endring i klima som vi må forvente fortsetter og øker i årene som kommer. Klimaendringene er tydelige i Gudbrandsdalen, noe vi må ta innover oss og ta konsekvensene av.

Les hele uttalen her (pdf).

Uttale fra Gudbrandsdalstinget: Kommunene må kompenseres, og det må skje raskt

Kommuneøkonomien er i stor grad påvirket av den pågående koronapandemien. Kommunene har bidratt sterkt i arbeidet med å få smitten under kontroll, og de direkte merkostnadene til dette er betydelige. I tillegg har kommunene lagt ned en stor innsats for å hjelpe innbyggere, organisasjoner og næringsliv gjennom den første tiden av krisen.

Les hele uttalen her (pdf):
Uttale fra Gudbrandsdalstinget – Kommunene må kompenseres